På to hjul i terrenget... og i byen!

En berg og dalbane uke

 

 

 

Den siste uken har vært en emosjonell berg og dalbane. Begravelsen om torsdagen har utløst bunnløs sorg men også lett humring over gode minner.
Det er det gode minnene vi tar vare på. De skal plukkes flittig frem, for er det noe som letter sorgarbeid så er det lyspunktene. Humoren og de gode samtalene. På jobben har vi hatt en bra uke. Det er da jeg ser meg om etter Harry, ser etter det godkjennende smilet som forteller meg at jeg har gjort en god innsats. Jeg vet veldig godt at vi kan klappe oss selv på skulderen, men det blir liksom ikke helt det samme. At sønnen til Harry, som for tiden er på besøk fra Nord Sverige, og deler mine tanker og meninger er en god trøst.
 
 
På starten av forrige uke, før jeg kjøpte terrengsykkelen, så pratet vi om el sykkel. Jeg tittet litt på det også som et alternativ. Men prisene på både nye og brukte gjorde at det forsvant ganske fort som et alternativ. Som mitt siste blogginnlegg viser, så gikk jeg for en brukt terrengsykkel og var superfornøyd med det.
Men den herlige familien til Harry hadde en overraskelse til meg på lur.
Når jeg kom på kontoret idag, så stod denne flotte elsykkelen til meg. Med rødt gavebånd på.
 
 
 

Er den ikke flott!?
 
 
 
Det var gledestårer da jeg trillet den ut og for første gang prøvde den. En herlig følelse!! Og gleder meg vilt og hemningsløst til å kunne ta denne vakre fordonet med på urban caching. Den er ikke butikkny, men det er jammen ikke mer enn at den er trillet ut og prøvd et par ganger det siste året.
Jeg kjenner jeg blir helt varm når jeg ser den. Tenk at jeg kan eie en så flott elsykkel! Fantastisk!! Jeg får ikke takket nok.
 
 
-Nå satser jeg på at is og snø smelter
 
Må vente noen dager med å få prøvd den skikkelig. Prøvde å få den inn i bilen, men den var i det største laget for min Mazda2. Ikke ville jeg legge den sammen heller. Det får bli en ekstra tur inn på jobben med sykkelstativet til bilen. Det blir i det Også satser jeg på at is og snø smelter i mellomtiden.
 
 
 
Vi tåler å se et bilde til. Det første jeg tok.


 
 
 
 
 

3 kommentarer

Kjersti

08.03.2017 kl.17:47

Velkommen til bloggverdnen! Det hadde gått meg helt hus forbi at du har begynt å blogge, men en link fra familien Evensens blogg tok meg hit. Blir spennende å følge med deg, selv om jeg jo får med meg en god del i andre kanaler :)

Loggboka

08.03.2017 kl.20:29

Kjersti: Tusen takk :) Morsomt at du fant meg så tidlige i "karrieren" :) Jeg har jo ikke ropt ut om at jeg har en blogg.. hvertfall ikke ennå ;)

Kjersti

08.03.2017 kl.21:11

Man roper ut når man føler for det, uansett om det er tidlig, sent eller aldri :)

Jeg har blogget i så mange år at jo flere som vet om bloggen min, jo mer koselig er det. Men selv om det er riktig for meg, så er det ikke nødvendigvis riktig for andre :)

Skriv en ny kommentar

Loggboka

Loggboka

44, Halden

En hverdagsblogg som preges av mine interesser. Er alenemor til 4 tenåringer og har nok av hobbyer å fylle dagene med. Loggboka er kommet til etter oppfordring fra ungene.

Kategorier

Arkiv

hits