Krydrer dagen med vårfølelse...

Vinterferie er ikke så verst. Sånn egentlig.

 
Planen var å ligge lengst mulig under dyna idag. Som det ihuga B-mennesket jeg egentlig er så var det fint lite annet som fristet undertegnede.
Det er lenge siden jeg har kunnet kaste bort flere timer med å være treg til å stå opp om morgenen.. Altfor lenge siden, dessverre. Slik er det nå engang da man må innse at kroppen forandres med alderen. Selv om en slik innsikt sitter langt inne.
 
Nuvel, jeg har ingen intensjon om å starte mitt første innlegg med å forklare ditt og forklare datt. Ting for heller komme frem etterhvert som puslespillbitene legges ut. Det er mitt liv, min historie og jeg forventer ingen stor interesse rundt det. Med et milliontalls bloggere (leste det et sted) så er det vel mer ment som litt avansert dagbokskribleri. Slik var nok mer vanlig da jeg var yngre, og jeg har selv tidvis hatt en slik "hemmelig" bok. Men det skled alltid ut på et eller annet punkt. Spesielt om han jeg hadde kastet superlativene til, viste seg å ikke være MrRight allikevel. Da var det enklere å skrote hele dagboka og starte på nytt.
 
Singel er jeg og MrRiktigForMeg glimrer med sitt fravær. Uten at jeg henger med gjeipen av den grunn. Livet har så mye å by på, og etterhvert som jeg blir eldre så ser jeg så mye med andre øyne enn den gang jeg var halvparten så gammel. Jeg er faktisk veldig glad jeg har passert 40 tallet. Det føles tryggere, sikrere og jeg har en selvtillit som tok mange år å finne. For ikke å snakke om hverdagsgledene og måten livet nytes på.
 
Noe som igjen bringer meg tilbake til temaet. Vårfølelse. Sol. Varme. Smak på ordene. De ligger som fløyel over leppene (aner ikke hva det skal bety, men det hørtes kult ut da).
Selv om jeg ble litt småsnurt over at det ikke ble noen lang, lat seanse under dyna på morgenen så ble det begynnende dårllige humøret blåst bort da jeg tittet ut av vinduet. Skikkelig vårvær jo!
Heldige meg som har en slik flott hobby som jeg har: Geocaching.
Heller ikke her akter jeg å komme med noen forklaring (ennå), er du over middels nyskjerring så les selv på geocaching.com
 
Geocaching begynte jeg med i 2013 og siden den gang har jeg funnet over 10.000 slike cacher som er signert med nicket mitt (eller et teamnick når jeg har vært på tur med andre geocachere).
Uten denne hobbyen så vet jeg ikke hvordan livet mitt hadde sett ut. Eller rettere sagt, jeg vil ikke vite hvordan livet mitt hadde sett ut!
Geocaching får meg ut. Geocaching gir meg venner og sosialt liv. Geocaching utfordrer meg på en positiv måte. Og slik kan jeg fortsette og fortsette.. Men vi sparer litt til en annen dag også..
 
                                        
                                                 Utsikt fra dagens tur
                                            

 
 
Jeg endte opp med å finne noen cacher mens solen og varmen gjorde sitt ytterste for å balsamere kropp og sjel. Når man har funnet såpass mange cacher som jeg har gjort, så sier det seg selv at det begynner å bli skralt med utvalg i nærområdet, men jeg klarte å holde meg ganske innenfor bygrensen.
Etter å ha gjort de fornøyelige "oppgavene" først, så kan man fortsette dagen med slike fornuftige ting man bør gjøre. Fire tenåringsbarn hjelper også til så mor ikke skal føle seg bortglemt og arbeidsledig. Det er alltid en vaskemaskin som skal settes på eller en arving som vil bli kjørt et sted.
 
Må bare skrive mitt første blogginnlegg først ;)
 
                                           
                                                    "Not all those who wander are lost"





 
 

2 kommentarer

Iselin Renée

23.02.2017 kl.16:44

Fine bilder :)

Loggboka

23.02.2017 kl.21:57

Iselin Renée: Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar

Loggboka

Loggboka

44, Halden

En hverdagsblogg som preges av mine interesser. Er alenemor til 4 tenåringer og har nok av hobbyer å fylle dagene med. Loggboka er kommet til etter oppfordring fra ungene.

Kategorier

Arkiv

hits